Steg for steg langs pingvinstien på Isla Magdalena

Alle overfartene til Magdalena ender i den samme timen på øya, på en merket sti på rundt 800 meter fra ilandstigningen til fyret på høyden. Pingvinene hekker på begge sider og krysser ofte rett foran deg. Slik foregår vandringen, fra første steg av båten til det siste steget om bord igjen.

Ilandstigning på en vernet øy

Isla Magdalena er vernet som naturminnesmerket Monumento Natural Los Pingüinos, og besøket følger faste regler. Båten legger til ved stranden, guiden samler gruppen, og dere får en kort orientering før noen går i land.

Orienteringen handler om avstand og oppførsel rundt fuglene. Caminos Tours' regler forbyr droner, og alle guidene vil be deg om ikke å røre eller mate pingvinene.

Solo Expediciones' oppføring kaller øya hjemmet til den nest største kolonien av magellanpingviner i Sør-Amerika, med over 60 000 ifølge deres tall. Uansett det nøyaktige antallet hekker titusenvis av fugler her i hekkesesongen.

Den avsperrede stien gjennom hulene

Stien er rundt 800 meter lang ifølge Caminos' oppføring, og den er avgrenset med tau på begge sider. Du går innenfor tauene, og pingvinene bor utenfor dem, i huler gravd ned i den myke bakken.

Hulene begynner bare noen skritt fra ilandstigningen. Mange ligger så nær tauet at du kan se en fugl i åpningen, eller et par som bytter på å passe reiret, slik magellanpingviner gjør gjennom sesongen.

Underlaget er jord og gress. Det er ujevnt enkelte steder og blir glatt etter regn. Sko med godt grep betyr mer enn noe annet du har på deg, og vår pakkeliste for øya tar for seg resten.

En magellanpingvin i gressbakken nedenfor det røde og hvite fyret på Isla Magdalena

Når en pingvin vil krysse

Før eller siden bestemmer en pingvin seg for at stien er korteste vei dit den skal. Når det skjer, ber guidene deg stoppe og la den passere.

Fuglene er vant til stien og har sjelden hastverk. Stå stille, hold deg noen skritt unna og la den vralte over i sitt eget tempo, og gå videre når den er trygt forbi tauet.

Å lene seg over tauet eller sette seg på huk ved en hule stresser fuglene og gir deg en kommentar fra guiden. Du kan fotografere en hule godt fra stien, og våre fototips for kolonien viser hvordan.

Stigningen opp til fyret fra 1902

Stien stiger svakt mot det røde og hvite fyret øverst på øya, bygget i 1902. Bakken er kort, og alle som er komfortable med en litt ujevn gåtur, klarer den uten problemer.

Solos oppføring merker turen som uegnet for personer med nedsatt bevegelsesevne eller hjerteproblemer, og for rullestolbrukere. Hvis det er tungt for deg å gå oppover på jordsti, spør arrangøren før du bestiller.

Her oppe er vinden som regel sterkest, siden ingenting står mellom deg og stredet. En lue som sitter godt og et vindtett lag gjør toppen langt hyggeligere enn bildene antyder.

Gå stien med guide

Solo Expediciones' tur gir deg omtrent en time på Magdalena med tospråklig guide, og deretter en runde forbi sjøløvene på Isla Marta på vei hjem.

Utsikten fra toppen

Fra fyret ser du tilbake nedover stien, over kolonien til ilandstigningen og båten som venter nedenfor. Bortenfor ligger det åpne vannet i stredet, og på en klar dag ser du fastlandet i horisonten.

Det er det eneste stedet på turen der du ser hele kolonien på én gang. Hulene ligger spredt over skråningen helt ned, og en travel dag står det pingviner på nesten hver gressflekk.

Se opp også, ikke bare ned. Måker og joer sirkler over kolonien, og joene følger nøye med på reirene etter et ubevoktet egg eller en unge, noe guidene kanskje peker ut.

Det guiden tilfører underveis

Guidene stopper ved punkter langs stien og forklarer hva du ser på. Regn med å høre hvordan et par vender tilbake til samme hule hver vår, og hvordan begge foreldrene deler arbeidet ved reiret.

De sørger også for at gruppen holder tempoet, slik at de bakerst får den samme utsikten som de foran. Vil du ha et roligere øyeblikk ved en hule, kan du la gruppen gå i forveien. Du tar den igjen noen skritt senere, fortsatt innenfor tauene.

Spør gjerne. Guidene på begge båtene er tospråklige, og de fleste setter pris på en besøkende som har lagt merke til noe i kolonien.

Ned igjen til båten

Returen følger stien tilbake til ilandstigningen, som regel i et roligere tempo. Mange tar sine beste bilder på vei ned, når det første suset over å se pingviner har lagt seg.

Guiden holder øye med klokken, fordi båtens tidsplan avhenger av vinden og timen på land er fast. Med Solo går båten deretter mot Isla Marta, mens Caminos' katamaran snur tilbake mot Punta Arenas.

Guiden til Isla Marta forklarer hva sjøløverunden gir. Vår sammenligning av hurtigbåt og katamaran setter de to overfartene side om side.

Før du går i land

Ingen av oppføringene lover mat på øya, så spis før du forlater byen og ta med vann. En liten matbit i lommen hjelper på de tidlige båtene, når frokosten var for flere timer siden.

  • Ha hendene fri i skråningen; en liten ryggsekk er bedre enn en veske
  • Ta med en klut mot sjøsprøyt på briller og objektiv
  • La dronen ligge igjen på hotellet
  • Besøk i hekkesesongen, omtrent fra oktober til mars, når kolonien er hjemme

Pingvinene er bare å regne med på Magdalena i hekkesesongen, og ungene dukker opp rundt midtsommer. Guiden om beste tid å bestille tar for seg ukene, og hva en tur til Magdalena koster sammenligner de tre båtene som tar deg hit.

Langs tauene

Spørsmål fra stien

Hvor lang er vandringen på Isla Magdalena?

Caminos Tours oppgir den merkede stien til rundt 800 meter, fra ilandstigningen til fyret og tilbake. Turene gir deg omtrent en time på land, noe som holder i rolig tempo.

Er stien på Magdalena krevende?

Det er en kort sti av jord og gress med en svak stigning opp til fyret. Rullestolbrukere og alle med hjerteproblemer eller nedsatt bevegelsesevne bør spørre først, siden Solos oppføring kaller turen uegnet for dem.

Kan man ta på pingvinene på Isla Magdalena?

Nei. Du holder deg på den avsperrede stien, viker når en pingvin krysser og holder avstand. Det er ikke lov å ta på eller mate fuglene, og Caminos Tours' regler forbyr droner.

Hvor gammelt er fyret på Isla Magdalena?

Det røde og hvite fyret øverst på øya ble bygget i 1902. Stien ender ved siden av det, med utsikt tilbake over kolonien og stredet.

Finnes det mat på Isla Magdalena?

Ingen av oppføringene lover noe, så spis før du drar og ta med vann og en matbit. Anmeldere av Solo Expediciones nevner varm drikke og snacks om bord i båten.